Ønskekonserten (2016 – 2026) er en tiårig konsertserie, hvor vi produserer en konsert i året.

Konsertenes utgangspunkt er ofte eksisterende materiale laget av andre kunstnere og artister vi synes fortjener å bli vist omsorg. Valg av disse kunstneres materiale tas ikke basert på ren lyst, men alltid basert på ambivalens - vi leter etter refrenger som gjør oss flaue, skamfulle, myke og begeistret på samme tid. Deretter jobber vi med å fremkalle ømhet og varme for materialet, for så å plassere det inn i nye rammer. Vi slipper til store og varme følelser i kropp og stemme. Ved å lengte, savne og forelske, jobber vi aktivt med sjarm, inderlighet og sjenanse. I Ønskekonserten undersøker vi hvor nært vi kan stille oss, og hvordan man blir glad i noe.

Ønskekonserten jobber med å skape lette friksjoner mellom tekst, sang, dans og visningssteder, både for oss som utøvere og for publikum. Friksjonene er aldri større enn at Ønskekonserten alltid er ønsket. Vi anser oss ofte som et danseband i konsertene, da koreografi og bevegelse er sentrale elementer.


Med Ønskekonsertene turnerer vi til kulturelle og folkelige samlingspunkt, gjerne i ytterkanter og distrikter med en omsorg for hus og bygninger som befinner seg der, slik som Kulturhus/Foajeer, Bibliotek, Bedehus og Folkets hus.


Ønskekonserten er støttet av Norsk Kulturråd og Fond for utøvende kunstnere

 
 
BIBLIOTEKTURNÉ

BIBLIOTEKTURNÉ

FOLKETS HUS-TURNÉ

FOLKETS HUS-TURNÉ

BEDEHUSTURNÉ

BEDEHUSTURNÉ

KULTURHUS- /FOAJÉTURNÉ

KULTURHUS- /FOAJÉTURNÉ

Ønskekonsert nr. 1 : Alle Angrer (2016)
Ønskekonsert nr. 2 : Orgelet er en forlengelse av våre og Teigens lunger (2017)
Ønskekonsert nr. 3 : NULL (2018)
Ønskekonsert nr. 4 : Grease is the way we are feeling (2019)

ALLE ANGRER (2016)

I 2016 hadde TVNorge premiere på programserien ”En hyllest til Jahn Teigen” hvor en rekke profilerte artister hyllet ham med musikalske opptredener, blant andre Jan Eggum, Carola, Bettan og Alexander Rybak. Marie Bergby Handeland og Morten Liene ønsker å føye seg inn i denne rekka, ved å synge Jahn Teigens album Klar dag / Instamatik (1982). I sitt arbeid med albumet stiller de seg spørrende til om vi har vært for opptatt av spilloppmakeren og stemmeprakten til Teigen. Alle Angrer er en nedstrippet utgave der show og prakt er fjernet, hvor tekstene får skinne alene og forsterke Teigens direkte kraft til verden - både kjærlig, kritisk og bittert. 

Alle Angrer tilpasses ulike rom, men spilles helst i trær. Den har gjestet Norsk Litteraturfestival, Teaterfestivalen i Fjaler, Oktoberdans, Multiplié, Sånafest, Kortreist Dansefestival og Dansens hus, samt mindre og mer private steder. 

Konserten varer i 42 min.

jahn-teigen-klar-dag-instamatik-lp.jpg

ORGELET ER EN FORLENGELSE AV VÅRE OG TEIGENS LUNGER (2017)

Orgelet er en forlengelse av våre og Teigens lunger jobber Marie Bergby Handeland og Morten Liene frem en sakral og opphøyd Jahn Teigen. Ved hjelp av et lite femtitallsorgel synger de et knippe av hans beste låter, slik som Optimist, Mil etter mil og Bli bra igjen. I sine versjoner av låtene gir de seg hen til store følelser og inderlige kropper, inspirert av Teigens egen undersøkelse av hvorfor det er så mye enklere for ham å gråte nå enn for en del år siden. Teigen lengter, gråter, men er også verdens lykkeligste mann. 

Orgelet er en forlengelse av våre og Teigens lunger har spilt over 40 ganger, og gjestet blant annet Norsk Litteraturfestival, Ravnedans, Teaterfestivalen i Fjaler, Litteratursymposiet i Odda, Oktoberdans, Multiplié, Sånafest, bLEST Litteraturfest, Grenland Friteater, Litteraturhuset i Oslo, Dansens hus og Voie Kirke, samt en rekke private hus, hager og fester. 

Konserten varer i 30 minutter.

orgelet.jpg

NULL (2018)

NULL tar for seg låter som har fått null poeng i Eurovision Song Contest gjennom tidene. Låtene danses av Landslaget, som består av Marie Bergby Handeland og Morten Liene og en gjeng kunstnere de inviterer til ulike anledninger, eller plukker ut på audition. NULL spilte for første gang under Oktoberdans i Bergen, som et solid vorspiel for festivalens avslutningsfest. I desember 2018 spilte NULL i foajeen på Dansens hus.

Konsept og koreografi: Morten Liene og Marie Bergby HandelandUtøvelse og koreografi: Irene Vesterhus Theisen, Henning Bergsvåg, Ingrid Berger Myhre, Yohei Hamada, Sverre Breivik, Timothy Bartlett, Marie Bergby Handeland, Morten Liene, Ann-Christin Berg Kongsness, Per Roar, Krister Kanck, Josephine Kylén-Collins, Desiree Isabel Bøgh Vaksdal, Lærke Grøntved, Sigrun Larsen, Tone Martine Kittelsen, Maaike Croles Fitjar og Mari Woll 

«….da siste forestilling, Marie Bergby Handeland og Morten Lienes vidunderlige hyllest til null-poengslåtene fra Melodi Grand Prix-historien, var over, eksploderte visningsrommet på USF i pur ekstase og lettelse.» (…) da Marie Bergby Handeland, Morten Liene og en rekke utvalgte dansere og ikke-dansere fryktløst hadde kastet seg ut i Melodi Grand Prix-historiens flopper og derigjennom brakt dem til en heder og verdighet de kanskje aldri tidligere har hatt.» - Chris Erichsen. 

Les hele Chris Erichsens anmeldelse av Oktoberdans her.

Skjermbilde 2020-01-18 kl. 23.59.57.png

GREASE IS THE WAY WE ARE FEELING (2019)

Grease is the way we are feeling er en fordypning i musikalen Grease. Over en lengre periode har Marie Bergby Handeland og Morten Liene lyttet til Grease, inspirert av trekkspilleren Pauline Oliveiros og hennes metode Deep Listening. Deep Listening utviklet seg under jorda i 1988, og går ut på å lytte til alt hele tiden. Metoden hjelper deg til å stadig oppfatte mer, og på den måten også forstå at lytting alltid inneholder for mye ukjent til å kunne forstås fullt og helt. Verden er stor, en selv er ganske liten, og ting er mer komplekst enn man tror. Gjennom lyttingen har Grease gradvis åpnet seg, kommet til dem, og funnet nye veier ut gjennom kropp og stemme.

Grease is the way we are feeling premierte under Ravnedans 2019, og gjestet Teaterfestivalen i Fjaler samme år.

«... et lavmælt, vittig og intenst show som inkluderer blokkfløyte-, spoken word-, torader- og samtidsdans-versjoner av flere sanger fra den kjente musikalen. (...) Det er mulig å se forestillingsserien som et ironisk prosjekt, men det er heller en nesten barnlig inderlighet som dominerer. I stedet ble vi i publikum smittet av deep listening-teknikken, slik at hver bittelille bevegelse og pust fra både utøverne og medpublikummere ble en viktig del av opplevelsen.»

-Hedda Fredly, utdrag Norsk Shakespearetidsskrift

8PfN4DhG.jpeg